Grafikk

Tone Dietrichsons bilder forener legemets og åndens lengsel etter grensesprengende, henrykkende opplevelser i ekstatiske visjoner som pulserer og vibrerer med stor fargekraft. Det er et særpreget og svært personlig billeduttrykk.

Impulsene har hun hentet fra ulikt hold i kunsthistorien: Her er Munchs formidling av naturen, og hele universet svinger med i de store sinnsopplevelser ; her er Widerbergs oppfatning av det svevende menneske som søker kontakt med kosmiske krefter; her er futuristenes fascinasjon av livets dynamiske kraftfelt; og her er et forsøk på å skape en personlig mytologi som hos William Blake. Likevel blir Dietrichsons bilder aldri redusert til eksempler på epigoneri- hun makter å omforme impulsene til sitt eget formspråk.

Dette skyldes ikke minst det sterke engasjement som ligger bak dette dynamiske billedutrykket, som rommer en slags ideell billedverden hvor nakne, heroiske mennesker kommuniserer på et plan som dels er emosjonelt, dels intet mindre enn kosmisk. Her er en parallell til Arne Eklands billedverden – en visjonær utopi snarere enn en realistisk beskrivelse av livet på jorden.

Dietrichson tolker ekstasen som en kombinasjon av kjødets lyst og den rene ånds higen etter det evige, det guddommelige. Det er en framstillingsmåte som går helt tilbake til Berninis formidling av Den hellige Thereses ekstatiske visjon i barokkskulpturen i S .Maria Vittoria-kirken i Roma; og der er et visst barokkpreg over Dietrichsons holdning til sin billedverden.

Kunstkritiker Trond Borgen.

Bildene under er tilgjengelige som håndkolorert grafikk.